En god nok offentlig tjenestepensjon?

Den nye offentlige tjenestepensjonsordningen roses av nesten alle involverte aktører, men kan vi stole på at den er en god nok løsning for oss i yngre generasjoner?

Nå er den nye løsningen for offentlig tjenestepensjon ute på uravstemning, og innen i morgen må valget tas. En milepæl som på mange måter er sluttføringen av pensjonsreformen fra 2011. Avtalen roses av nesten samtlige parter, og eksperter uttaler at den er er et tilbud de ansatte ikke kan si nei til. Forslaget løser utfordringen som lå i den eksisterende ordningen, der offentlig ansatte i liten grad ble belønnet for å stå i jobb etter 62 år ved full opptjening, og den kompenserer delvis for den kraftige effekten levealdersjusteringen fikk for yngre årskull. Likevel må det ikke være noen tvil om at over tid vil det bli vanskeligere å gå av så tidlig som mange gjør i dag. Dette tror jeg de fleste av dagens 20 og 30-åringer for så vidt forventer, og lever greit med.

Så la det være helt klart: forslaget som nå foreligger en en klar forbedring fra ordningen som eksisterer i dag. Innføringen av levealdersjustering, og underregulering av løpende alderspensjon, innebar en dramatisk forverring av pensjonsbetingelsene for offentlig ansatte.

De siste ukene har vi sett at noen fagforeninger anbefaler medlemmene sine å stemme nei til forslaget, i hovedsak på grunn av at de mener forslaget ikke tar hensyn til at noen mennesker ikke kan velge å stå lenger i jobb, og at det favoriserer akademikere med lang utdannelse. De hevder at et nei til forslaget vil tvinge partene tilbake til forhandlingsbordet for en bedre løsning.

Det er et enormt sjansespill.

Et mer sannsynlig scenario er at ordningen fortsetter som i dag.

Tør du ta sjansen?

Sammenlikner man forslaget med ordningene i privat sektor, er forslaget bare midt på treet, hovedsakelig på grunn av mulighet for fritt investeringsvalg i privat innskuddspensjon og at noen arbeidsgivere setter av hele 7% av lønnen. Men kan man forvente at det offentlige matcher de beste private ordningene?

Trolig ikke.

Spørsmålet er derfor ikke om det er et godt forslag sammenliknet med dagens ordning eller de beste private pensjonsordningene, men om forslaget er godt nok til at dagens unge kan få den pensjonisttilværelsen de ønsker seg?

Svaret på spørsmålet avhenger ikke bare av momentene som ligger i forslaget, men vel så mye av den enkeltes situasjon og preferanser. Hvor lenge ser du for deg å stå i jobb? Hvor mye tåler du å gå ned i inntekt? Hvordan er din øvrige finansielle situasjon? Hvordan ønsker du å leve som pensjonist? Hvordan er ditt forbruk? Hvordan vil din opplevelse av egen økonomi påvirkes av de du omgås?

At forslaget møter lite motstand blant eksperter må ikke bli en sovepute for å ikke tenke over hvordan du ønsker at din pensjonisttilværelse skal være, og hvilke grep du bør ta for å komme dit. Pensjonsreformen har tvunget frem mer planlegging og en større bevissthet rundt privat sparing til pensjon. Uansett utfall av avstemmingen som pågår nå, bør du se på hva du selv kan gjøre for å sikre den pensjonen du ønsker deg. Et godt sted å begynne er starte å spare.

Godt valg!

Legg igjen en kommentar