Kredittkortbankene skjelver i buksene

Forbruksgjelden i Norge har eksplodert og misligholdet øker. Dessverre blir det verre før det blir bedre.

I dag kan vi lese at antall forbrukslånssøknader var på 3,5 millioner i fjor. Etterspørselen er nærmest umettelig. I påsken kunne vi lese at mislighold av forbruksgjeld har doblet seg det siste året, og eksperter uttalte at noen låneinstitusjoner er korthus som vil kunne falle sammen.

Det er imidlertid ikke derfor bankene skjelver i buksene. Det er forslaget til ny finansavtalelov som gjør at bankene nå blir stadig mer oppfinne og aggressive i sin markedsføring og utlånspolitikk. I mars  fikk Santander kraftig kritikk av forbrukertilsynet og måtte trekke sin reklame etter bare 2 dager da de hevdet at forbrukslån i mange tilfeller kunne bli billigere enn boliglån.

Forslaget til ny finansavtalelov er initiert av tre EU-direktiver som må implementeres i lovverket, men regjeringen går i sitt forslag langt utover det direktivene krever i sin beskyttelse av forbrukeren. Forslaget bør sees på som et kraftig signal til bransjen om at myndighetene har sett seg lei på utlånspolitikken til en del av kredittkortselskapene, og krever at de tar mer ansvar for å holde forbruksgjelden på et forsvarlig nivå.

For forbrukslånkunder er det særlig tre elementer ved det nye forslaget som er verdt å merke seg. Det første er at bankenes utrednings- og informasjonsplikt forsterkes. Det innebærer at banken først må gjøre en grundig vurdering av kundens inntekts-og gjeldsforhold, og etterpå kunne dokumentere at kunden har forstått konsekvensene av låneopptaket.

Det andre er at dagens ordning med frarådningsplikt erstattes med en avslagsplikt. Det innebærer at dersom betjeningsevnen til kunden er lav, skal det ikke gis lån. Dette er en enorm forbedring fra dagens ordning, som i praksis har fungert som en ren ansvarsfraskrivelse fra bankene. I motsetning til det som var intensjonen med loven, har bankene isteden fått en skriftlig innrømmelse fra kunden at han med forsett har tatt opp uforsvarlig lån, mot bankens anbefaling. Bankene går med det fri for ansvar.

Det tredje elementet er forbudet mot markedsføring av kreditt i sosiale medier. Dette har vært en viktig markedskanal for bankene, og trolig ført til at flere har tatt opp kreditt på impuls.

Det er først når man ser endringene som er foreslått i sammenheng med den allerede vedtatte gjeldsinformasjonsloven fra november 2017 at det virkelig smeller så bankene skjelver. Resultatet er at flere vil få avslag på kreditt.

For de mest sårbare kundene er dette godt nytt. Og sårbare kunder er det mange av. I en undersøkelse gjort for Sparebank1 før jul mente 420 000 nordmenn at de ikke tåler en renteøkning på én prosent. Halvparten mener de ikke tåler en renteøkning overhodet. Like fullt har Norges Bank signalisert at rentene skal opp i år.

På kort sikt vil flere nå få problemer. Det vil si, problemene har ligget der en stund, men de vil komme til overflaten for mange på en gang. Dette bør norske banker, kommuner og namsmenn merke seg, og ruste opp til å møte økning i antall misligholdsaker. På lang sikt vil problemene bli færre og mindre. For kundene. Bankene vil nok skjelve en stund til.

Legg igjen en kommentar